På NTNU har jeg de siste tre og et halvt årene fordypet meg i hva det å jobbe som en designer innebærer. Mye av det vi lærer går ut på hvordan vi kan arbeide med dagens problemer for et bedre og mer effektivt samfunn. Dette innebærer å sette problemene i nytt lys, med nye perspektiver, for å kunne utarbeide både bedre og smartere løsninger. For å komme seg dit, er det riktignok av stor viktighet å forstå hvem man utarbeider løsningen for, og akkurat hvilke problemer man løser.

Hvem er det vi lager løsningen for?
Det er mange ulike mennesker i et samfunn, noe som gjør det viktig å kartlegge de relevante brukerne, samtidig som en ikke glemmer de mindre representerte. Sluttbrukerne kan være bedrifter, kunder, privatpersoner – alle folk i ulike aldersgrupper og livssituasjoner. Følgelig er det desto viktigere å få et godt bilde av menneskene vi designer for. Det å kunne sette seg inn i rollen til brukerne gjør at man kan skreddersy løsningene på en måte som forsikrer at sluttbrukernes behov er møtt.

Å finne det riktige problemet
Med et tydelig bilde av hvem vi designer løsningen for er det betydelig lettere å identifisere selve problemet. Kanskje har problemet bedriften opplever rot i en faktor de ikke selv har undersøkt? Det er av stor viktighet å identifisere det spesifikke problemet, slik at man kan produsere de riktige og mest verdiskapende løsningene. Dette er ikke alltid lett, men her handler det om å observere brukerne, sette seg inn i de ulike situasjonene, undersøke hvordan systemet fungerer i dag, samtidig som en får verdifull input fra brukerne. Med tiden vil man ha identifisert hvor skoen virkelig trykker. Grundig kartleggingen av brukerreisen gjør det enklere å finne ut hva en eventuell løsning skal omfatte, samt hvor og når den skal implementeres.

Iterere, iterere, iterere
“Fail fast, and fail often” er et ordtak jeg liker godt. Dette handler om å raskt kartlegge hva som fungerer og ikke ikke, for så å raskere komme frem til brukervennlige løsninger. Det å være rask til å skisse prototyper underveis gjennom hele prosessen, og å la brukerne teste prototypene, gjør at man får kontinuerlige tilbakemeldinger, for å så iterere og teste igjen. Det er viktig å forstå brukerne for å kunne skape de mest verdiskapende løsningene. Jo mer tid og krefter man anvender i kartleggingsfasen, jo bedre blir ofte resultatet.